Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Onsdagsmesser i fastetiden - 1

Joh 19,13-17

Fr. Asle Ambrosius

Jesus blir dømt – og mottar korset

Korsveien hjelper oss til å ha fokus på Jesus – han som er troens opphavsmann og fullender (Hebr 12,2). Det er han det dreier seg om – men det er oss det gjelder. Det vil si, det som skjer med ham fra først til sist, skjer for vår skyld. Derfor gjelder det for oss å ha ham for øyet, han som ”er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning” (1 Kor 1,30).

I kveld – ved begynnelsen av Korsveien – ser vi ham for domstolen. Det er jødenes ledere som anklager ham for blasfemi – for å sette seg i Guds sted. Men siden de ikke selv hadde rett til å dømme noen til døden, sender de ham til den romerske landshøvdingen Pilatus, som er en slu, hensynsløs og ærgjerrig, men også pragmatisk tyrann. Vi er vitne til en farse av en rettssak, der falske beskyldninger, ansvarsfraskrivelse og maktkamp avslører hjertets ondskap. Men under det hele den nagende tvilen: ”Hva er sannhet?” ”Så er du dog konge?” Pilatus toer sine hender. Han vet verken inn eller ut, der han fører Jesus ut til folket for å forsvare ham for senere å føre ham inn i borgen igjen for å hudflette ham og kle ham ut som narrekonge.

En siste appell til fangen selv: ”Hvor er du fra... Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste deg?” Men Jesus svarte: Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra.”

Så setter Pilatus seg til sist på dommersetet og avsier dommen som overprestene og de skriftlærde for lengst har lagt opp til. Jesus dømmes til døden.

Av hvem, må vi spørre. Og enda et spørsmål tvinger seg frem: Var dommen nødvendig? Kunne den ikke vært unngått? For ikke å spørre: Var det en rettferdig dom?

”Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra.”

De medvirkende til dommen er virkelige nok, de er ikke bare statister i et spill. Enhver som fremsetter falske anklager, enhver som gjør onde gjerninger eller som meler sin egen kake er skyldig til dom og straff. Her hjelper det ikke å toe sine hender og erklære sinn uskyld. Det gjelder hver enkelt av oss.

Og allikevel, er det noe som er større enn oss selv – noe som ikke kom opp i noe menneskes tanke, alt det Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham (1 Kor 2,9). Og vi må gå til Skriften for å bli veiledet i tankene våre. Vi leser fra Salme 53: ”Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham… Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred… Det var Herrens vilje å knuse ham…” (Jes 53,5.6.10)

Så dømmes Jesus i vårt sted. Det er vår skyld han bærer. Og han som dømmer, er han som elsker verden så høyt at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv (Joh 3,16).

”Så førte de Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata”, skriver Johannes.

Jesus mottar korset. Legg merke til formuleringen: Jesus mottar korset. Han velger det ikke selv, det er ikke selvpålagt plage. Det legges på ham, han mottar det. Av hvem? Av Faderen selv.  Det er derfor korset er et mysterium – en hemmelighet – et motsigelsens tegn. Det både knuger ned og løfter opp. Det er en dårskap for den som går fortapt og Guds kraft til frelse for hver den som tror (1 Kor 1,18). Jesus bærer korset i alles sted – for oss alle. ”Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han… Han ble mishandlet, men bar det ydmykt…” (Jes 53,4.7). Så vitner korset mest om bærerens styrke. Og han kan si til alle som lider og bærer tunge byrder: ”Kom til meg… og jeg vil gi dere hvile” (Matt 11,28). ”Ta mitt åk på dere”, sier han, ”og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel” (Matt 11,29).

Så følger vi ham på Korsveien. Øynene våre henger ved ham. Vår skjebne er avhengig av ham. Og vi overgir våre liv til ham.

Barmhjertige, evige Gud, etter din vilje led din enbårne Sønn døden på korset for å frelse menneskeheten. Gi at vi som på jorden har fått del i dette Kristi mysterium, får motta frukten av hans gjenløsningsverk i himmelen. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen

 

© 2016 Den nordisk-katolske kirke Oslo - G. Haug  All rights reserved

grhaug@online.no