Den nordisk-katolske kirke i Oslo

St. Johannes Døperen menighet

Epifania

Matt 2,1-12

Fr Asle Ambrosius

Herrens åpenbaring

Skulle si noe om hvilken type tekst vi har for oss i dag, vil jeg beskrive den som en trosbekjennelse i fortellingens form. Vismennene fra Østerland viser oss hvem som er verdig vår lovsang og tilbedelse. Barnet i krybben pekes ut for oss som kongenes konge og menneskenes frelser. Han er målet for vår livsvandring og meningen med vårt liv.

Barnet i krybben omtales ikke med et ord. Og allikevel dreier alt seg om ham. Hver detalj i teksten, fra gavene som bringes barnet til stjernen under himmelhvelvingen tjener en eneste hensikt: å blinke han ut for oss, så vi kan komme til ham med våre liv, bøye kne for ham og tilbe ham.

Alt fra første stund var han Guds Sønn. Han ble det ikke på et senere tidspunkt, for eksempel da han som trettiåring ble døpt av Døperen Johannes i Jordan. Han var guddommelig fra unnfangelsen av. Slik han lå blant strå i krybben, var han en utstråling av Guds herlighet. Lyset fra barnet kaster lys over alt og alle. Gull, røkelse og myrra ble båret frem for ham – kongelige gaver, som tegn på hans verdighet og storhet.

Så kommer vi ikke til rette med denne teksten bare ved å betrakte den som en historisk gjenfortelling. Først når vi slår følge med vismennene på veien, blir samtidige med dem og sammen med dem kneler ned for Jesus og gir ham den hyllest og tilbedelse som rettelig tilkommer ham, først da leser vi og hører vi forttellingen rett.

Så la oss slå følge med vismennene på veien, og la oss se hva de så og høre hva de hørte.

De kom fra Østen, blir det fortalt, fra fremmede land. De var hedninger som oss – det vil si ikke jøder – utenfor paktene og løftene. Nå vendte de blikket mot Jerusalem. Noe var i ferd med å skje som skulle ha betydning for alle mennesker under himmelen. Barnet i krybben pekes ikke bare ut som jødenes Messias, men også som verdens redning. For enten er han frelser for alle, eller så er han det ikke for noen. ”Et lys til åpenbaring for hedningene”, står det skrevet. Så ”løft dine øyne og se deg om. De samler seg alle og kommer til deg. Dine sønner kommer langt borte fra, dine døtre blir båret på armen. Da skal du se det og stråle av glede, hjertet skal skjelve og vide seg ut. For havets rikdom strømmer mot deg, folkenes skatter kommer til deg.”

Også vi hører med – langt her opp i Norden. Også vi er kalt til oppbrudd, til å rette øynene mot Jerusalem.