Arkiv Prekener:

Lenker:

 

Fortsatt god påske!

Det fornekter seg ikke. Hvert år når jeg kommer tilbake på jobb og møter gode kolleger, får jeg følgende hilsen: Vel overstått! Jeg kan naturligvis bare smile og si ”takk i like måte”. Jeg vet det er godt ment og at det ikke ligger noe mer i hilsenen enn at påskeferien nå er over og at de håper at jeg har hatt det bra. Men jeg kan ikke for det, hvert år går det en liten protestant gjennom meg og jeg svarer – forhåpentligvis blid og høflig – ”fortsatt god påske!” Det er jo nå påsken begynner. Og er det noe som ikke blir overstått, så må det være det vi har feiret gjennom den stille uken og frem til høydepunktet påskenatt og påskedag: Jesu lidelse, død og oppstandelse for vår skyld. Så får de heller bære over med meg – om de hører det som en mild irettesettelse eller som et aldri så lite vitnesbyrd om hva jeg har vært med på, vet jeg ikke – og tåle mitt lille avvik. Noen ganger åpner det til og med opp for en god samtale om hva troen på den oppstandne Jesus betyr for meg.

Fortsatt god påske, sier jeg også til dere som leser dette. Jeg er klar over at det ikke er så lett å endre tradisjoner og folks tankegang. Men som katolske kristne har vi jo en lengre og mer autentisk kristen tradisjon å holde oss til. Kirkeåret rundt påskefeiringen er fra gammelt av slik: Palmesøndagen avslutter den siste fasteuken og er starten på den stille uken. Skjærtorsdag og Langfredag ligger altså i den stille uken. Lørdagen kalles den store sabbaten, den stille dagen da Jesus lå i graven og på den måten helliget alle de troendes hvilesteder. Påske – forbigangen – feires påskenatten frem mot den første dag i uken, overgangen fra natt til dag, mørke til lys, fra død til liv. Påskevigilien er derfor også viet dåpen og dåpspåminnelsen, for i dåpen døde vi med Kristus og oppsto med ham til et nytt liv. De hvite dåpsklærne som de nydøpte ble kledd i, ble i oldkirken båret fram til søndagen etter – påskeoktaven – som har fått navnet Dominica in albis depictis (= den søndagen da man tar av seg dåpsklærne (albaene)) De følgende søndager fram mot pinse kalles søndager i påsketiden. De har alle navn etter den latinske inngangssangen: Quasimodogeniti, Misericordias Domini, Jubilate, Cantate, Rogate og Exaudi. De siste av disse leder forbereder og leder fram til pinsefesten (pinse av ”pentakostae”= den femtiende (dagen))

Så vi forstår at påsken ikke slutter når den moderne påskeferien er overstått. Den fortsetter like fram til pinse. Og selv da er den ikke over – for pinsen er fullendelsen av påsken. Og da varer det inntil Herren kommer igjen!