Trefoldighetstiden

Den lange rekken med trefoldighetssøndager blir ofte betegnet som kirkeårets festløse del. Dette er dog en sannhet med modifikasjoner. Rett nok faller ingen av de tre største kirkelige fester i denne tiden, men trefoldighetstiden er på mange måter å regne som en eneste lang etterfeiring av jul, påske og pinse. Gud som ble menneske i Jesus Kristus, Jesu død og oppstandelse og utgytelsen av Ånden er forutsetningene for de ulike trefoldighetssøndagenes budskap og utgjør en nødvendig bakgrunn for disse. Dessuten rommer trefoldighetstiden flere store kristne fester som Den hellige Johannes Døperens dag, Kristi Forklarelsesdag, Den hellige Mikaels dag, Alle sjelers dag og Allehelgensdag.

Til disse store festene regnes også Den Hellige Trefoldighetsfest – Festum Sanctissimae Trinitatis, som siden 1100-tallet feires i Vestkirken som pinsens oktav (åtte dager etter), som en sammenfatning av julens, påskens og pinsens budskap.

Trefoldighetssøndagene mangler den enhetlighet og strengt logiske struktur rundt et begrenset tema som kjennetegner kirkeårets øvrige etterfeiringstider. Det gjennomgående temaet er konsekvensene for kristenlivet av frelseshistoriens grunnleggende hendelser.. Dette innebærer at en rekke ulike momenter i den kristne kirke tro hentes fram for å belyse og undervise om det kristne livet og dets vilkår i verden.