|
|
       
Arkiv Prekener: 
Lenker:




 |
Åpenbaringstiden
Kirkeåret - januar-februar
2010
Feiringen av Epifania
6.januar kan føres tilbake helt til det andre århundre (epifania=åpenbaring).
Opprinnelig var det egyptiske gnostikere (gnosis=kunnskap) som i
tilknytning til en gammel egyptisk vannfest valgte denne dagen for å
feire Jesu dåp i Jordan. For gnostikerne var det spesielt viktig å
feire denne hendelsen siden de lærte at Jesus først ble adoptert som
Guds Sønn ved dåpen. Jesus var med andre ord ikke guddommelig
allerede ved sin fødsel, men ble det gjennom Guds handling i dåpen
da Den Hellige Ånd kom over ham og Gud erklærte ham å være sin Sønn.
For å komme denne fornektelsen av den kristne inkarnasjonstanken til
livs (inkarnasjon= kjødpåtagelse) begynte den østlige delen av
kirken tidlig å feire Epifania først og fremst som Jesu fødselsdag,
men også som hans dåpsdag. Både fødselen, da Guds Sønn fra evighet
ble menneske, og dåpen, da Faderen vitnet om hans sønnestatus,
åpenbarte Guds herlighet i verden.
Senere ble flere motiver koblet til Epifania-feiringen. Vismennene
fra Østen som fulgte stjernen og kom med sine gaver til barnet (De
hellige tre konger). Deres tre gaver åpenbarer Jesus som kong
(gull), prest (røkelse) og profet (myrra). Kongenes tilbedelse av
barnet skjedde ved Jesu fødsel og ikke tretten dager senere, så da
Jesu fødselsfest, etter påvirkning fra Roma, ble flyttet til
25.desember, ble Kongenes tilbedelse det mest sentrale feiringstema
den 6.januar. Slik ble de to dagene knyttet nært sammen som en
sammenhengende fest.
Bryllupet i Kana ble også tidlig ett av temaene for Epifania-tiden.
Gjennom dette sitt første under åpenbarte Jesus Guds herlighet,
forteller evangelisten Johannes. Samtidig peker dette underet frem
mot ”timen” da Guds herlighet skal åpenbares fullt ut gjennom
korset. Slik peker Epifania-temaene frem imot faste og påske.
Antallet søndager i Epifania varierer i forhold til påsken. Kommer
påsken tidlig, blir det færre søndager etter Epifania og flere
søndager etter Trefoldighet. Siden 500-tallet er det maksimale
antallet Epifania-søndager seks. |
|
|